Bistikka nr 2-2007

Medlemsblad for Troms Birøkterlag

BESTILLING AV MATERIELL OG GLASS
Frist for bestilling av birøktermateriell og honningglass settes til 30 april.
Bestilling sendes til Knut Eide, Sundlia, 9360 BARDU eller helst pr e-mail til knueide@online.no
Bestilt materiell må hentes hos Knut Eide, ingen videresending kan påregnes.
Følgende typer glass kan bestilles;
¼ kg, sekskantet  (ca kr 4,50 pr st)
½ kg, sekskantet  (ca kr 9,- pr stk)
½ kg rund  (ca kr 6,- pr stk)
Nøyaktig pris vil avhenge av antall glass og fraktavtale.

BESTILLING AV BIFOLK
Troms birøkterlag vil også i år bestille bifolk fra Trøndelag både til nybegynnerkurset i juni og til folk som vil utvide biholdet sitt eller erstatte vintertap.
Frist for bestilling av bifolk settes til 30 april. Bestilling sendes til Knut Eide.
Det forventes at bifolkene leveres i slutten av mai.
Den enkelte må oppgi om de i tillegg til selve bifolket også ønsker å kjøpe medfølgende materiell. Detaljer vedrørende dette avtales med den enkelte.
Pris pr bifolk; kr 1250,- + frakt

Plantekunnskap er viktig for birøkten?
Ragnvald Tollefsen
At det er en nær sammenheng mellom utviklinga av planter og birøkt er ikke noen bombe. Å vite noe om når planter spirer og blomstrer vil være gunstig med tanke på stellet av bikubene. Det samme gjelder når vi skal snakke sammen med andre birøktere rundt om i landet.

Her kommer en utfordring. Noter i kubekort, almanakk eller der det passer for deg når planter du mener har betydning for birøkten begynner å blomstre, er på topp i blomstring og når det er slutt på blomstring. Sjøl har jeg gjort dette ved å skriv ned datoen første gang jeg ser en blomster som begynnende blomstring (beg. Blm.), når de fleste plantene av f.eks hestehov står og blomstrer har jeg kalt topp blomstring (t. blm.) og når alle plantene er nærmest avblomstret har jeg kalt slutt blomstring (s. blm). Dette har jeg gjort med å gå meg en liten kvarters runde i området rundt bigården etter at den er stelt.

Forslår at du følger med følgende planter: Hestehov, selje / vier, løvetann, blåbær, tyttebær, bringebær, geiterams og røsslyng. Slett og føy til lista etter hva du har av planter rundt deg. Skulle du ha kubevekt er det jo spennende å sammenligne blomstring og endring på kubevekta.

Nosemasjuke, en sjukdom vi må forholde oss til:
Ragnvald Tollefsen

På bier er det i Norge funnet to arter av Nosema. Siden de begge oppfører seg på tilsvarende måte i bifolket blir de i denne artikkelen behandlet som en. Nosema er en encellet organisme. Den er avhengig av vertens (bia) sine celler for å kunne formere seg. Den kan danne tykkveggede sporer som har stor overlevelsesevne utenfor biene. De tåler tørke og kulde meget godt. Tavler med nosemasporer som har stått ute gjennom vinteren er med andre ord ikke frie for smitte. Sporene tåler imidlertid ikke varme like godt så ved smelting av vokstavlene vil sporene drepes.
Sporene formerer seg i tarmen til biene. Her angriper de tarmens overflateceller hvor selve formeringa skjer inne i enkeltceller.
Angrep av Nosema gir redusert avling på kubene, økning i antall bier som dør gjennom vinteren samt økning av totalutgang av bifolk. Nosema er vanlig i alle rundt i hele verden, men den gjør størst skade i kjølig klima hvor biene må sitte inne i lange perioder.

Symptomer
Det er ingen klare symptomer på nosemasjuke.

Smitteveier
Nykrøpne bier er alltid fri for nosemasmitte. For at biene skal bli smittet må de svelge sporer. Sporene vil etter at de er blitt svelget endre seg slik at de kan angripe overflatecellene (epitelceller) inne i tarmen. Nosemasporen bruker celleinnholdet i bias celler til å formere seg. Etter noen dager sprekker den angrepne tarmcellen og nye sporer frigis. Noen av disse kan angripe nye celler i den angrepne bia, noen sporer blir drept av tarmsaften til bia og noen sporer blir tykkveggede og føres ut med avføringa hvor nye bier kan bli smittet.

Virkning på kuben
Sykdommen påvirker fordøyingen av pollen og gir forkortet livslengde for de angrepne biene. Om dronninga skulle bli smittet vil eggstokkene til dronninga degenereres og eggleggingskapasiteten reduseres. Nosemasporen har et vekstoptimum på omkring 30°C. Om ynglingen starter tidlig om våren i kaldt vær med reduserte muligheter for biene å være ute vil forholden ligge til rette for ei rask økning av infeksjonen i kubene.

Diagnose
Bukløp, og bier som ikke oppfører seg normalt er sagt å kunne ha sin årsak i nosema. I forhold til bukløp blomstrer nosemasjuke som en følge av bukløp og er ikke selv årsak til bukløp. For å kunne stille en sikker diagnose er vi avhengige av å undersøke avføring fra bier i mikroskop. En vanlig måte å gjøre dette på er å knuse bakkroppen til 60 bier i noen dråper vann som så mikroskoperes.
Behandling
I Norge er det kun aktuelt med forebyggende behandling i selve bifolket. Å unngå å klemme bier kan være ett slikt tiltak. Hyppig voksskifte vil og være positivt.
Tavlelageret kan behandles med 80 % eddiksyre. Dette gjøres ved at ei skål med ¾ dl eddiksyre pr 10 rammer settes i en tom kasse oppå en stabel med tavler. Denne tettes med plastikk slik at syredampen holdes i kassen. Det må være varmt der behandlingen utføres. Etter ei uke luftes kassestablene.

 

Referat fra Årsmøte i Troms Birøkterlag 18. februar 2007

Tilstede: Ketil Jenssen, Asbjørn Sæterskar, Arild Lillegård, Ragnvald Tollefsen, Ivar Foshaug, Knut Eide, Jan Eiliv Hansen, Alf Roald Pedersen, Trygve Leif Arntsen og Jan Mathisen .

Sak 1: Valg av ordstyrer og referent.
Ordstyrer: Ragnvald Tollefsen, Referent: Knut Eide

Sak 2: Underskrift av protokoll.
Valgt: Arvid Lillegård

Sak 3: Årsmelding.
Opplest. Ingen kommentarer.

Sak 4: Årsregnskap.
Revisjonsrapport. Se egen rapport for kommentarer. Noen kommentarer fra revisor, men regnskapet funnet i orden. Regnskapet godkjent.

Sak 5: Budsjett og arbeidsplan.
Budsjett for 2007 fremlagt og godkjent. Arbeidsplan for 2007 fremlagt og godkjent.

Sak 6: Innmeldte saker.
Ingen innkomne saker.

Sak 7: Valg.
Leder: Ragnvald Tollefsen valgt for 1 år.
Styremedlem: Jan Eiliv Hansen.
Styremedlem: Alf Roald Pedersen.
vara: Karin Foshaug
vara: Trygve Leif Arntsen
Revisor: Ketil Jenssen
Vara revisor: Berit Nikolaisen
Valgkomité: Kjell Skog
Utsending til årsmøtet i Norges Birøkterlag: Ragnvald Tollefsen

 Arvid Lillegård

 

Utvintring
Jan Eiliv Hansen

Vi skriver 31. mars, og biene mine har så vidt vært ute og luftet seg. Så langt ser det ut til at alle bifolkene har klart seg gjennom vinteren, men det er perioden fra nå, og frem til de har fått vært ute og luftet seg skikkelig, som er den mest kritiske. Det er aktivitet i kubene, og maten minker derfor fort. Nå er det viktig å være klar med sivertsenfôrerne så snart renselsesflukten er unnagjort!

Første godværsdag etter renselsesflukten:
bytte bunnbrett
ta bort minimum 2 tavler med mat
eventuelt jevne ut kubene
sette på sivertsenfôrer
eventuelt bytte toppbrett

Heretter fôrer jeg med 0,5 l sukkerlake hver 3. dag per kube. Kvikkpollen legger jeg på så snart biene finner pollen ute.

Jeg tar bort minimum 2 tavler samtidig som jeg fôrer fordi:
Det er viktig at biene sitter trangt for da øker temperaturen inni kuben, samtidig som de må opp å hente nytt fôr. Dermed kommer biene i aktivitet, og man lurer dem til å tro at de er på trekk. Trekk stimulerer som kjent dronningen til egglegging.
På dette tidspunktet er det ikke fare for sverming fordi det ikke finnes droner i kuben.

Heretter vurderer jeg styrken på kubene fortløpende. De sterkeste kubene (bistyrke > 6-7) gjør jeg ingenting med, mens svakere kuber kjører jeg ”to-dronning” drift på (se forrige Bistikka).  

Etter hvert øker jeg igjen plassen i kubene i takt med økende antall bier.

Det er ikke åpent for kommentarer.